”Statsministeren har stokket til jungelen og generalen har tatt over makten”, slike meldinger tikket inn på telefonen, fredagskveld, til vår nye venn som er redaktør i en av de største avisene i Nepal. Hva skulle man tro? Det føles som jeg lever i en pensumbok for øyeblikket. De siste dagene har vært surrealistiske og man vet ikke helt hva man skal tro vil skje de neste dagene. Det har gått så utrolig mye rykter og ingen vet helt hva som kommer til å skje i dag og i de nærmeste dagene.

Politiskstabilitet er noe vi tar som en selvfølge, men noe som absolutt ikke er en selvfølge her. Landet har gått gjennom flere store forandringer de siste 20 årene. Absolutt monarki, militærkupp, borgerkrig og et lite fungerende demokrati er noen stikkord. Nepal kom i 2006 ut av en ti år lang borgerkrig, der resultatet ble at kongen ble avsatt og man innførte republikk. Med president og statsminister, der statsministeren er leder av regjering og presidenten har lite makt, men alt som skjer må godkjennes av han. (Kan sammenlignes litt med Kong Haralds rolle i Norge) Det var i mai 2008 valg og Maoistene som hadde vært opposisjonspartiet i konflikten ble valgt inn som det største partiet i parlamentet. De dannet sammen med CPN-UML, MJF og CPN joint en flertallsregjering. Nepali Congress party er det største opposisjonspartiet.

I løpet av våre måneder her, har det omtrent hver uke vært bandha (streik) en eller annen plass i Nepal. Noe som oftest foregår ved at demonstrantene sperrer veiene og brenner dekk.

Spenningen har vært høy de siste dagene og klumpen har til tider vært stor i magen. Ikke for min egen del, jeg vet jeg alltid vil vær trygg, men hvis det skjer noe igjen vil jeg være ute i landet i løpet av noen timer. Problemet er at det vil ramme sivilbefolkningen stort. Den politiskekrisen som nå er nådd landet, går ut på at maoistene sammen med 7 andre pari vil sparke army chief general. Da de hovedsakelig er uenige i hvordan de skal integrere de tidligere maoistsoldatene inn i den nepalskehæren. CPN-UML som er det nest største partiet i parlamentet og i landet har vært i mot dette sammen med 17 andre parti i parlamentet. I parlamentet er det 601 seter, og 349 har vært i mot avgjørelsen om å sparke army chief. Ryktene har dermed gått om både militærkupp og portforbud de siste dagene.

I går sto maoistene på sitt og sparket army chifen. Maoistene var helt henrykte og løp ut i gatene for å feire, men de andre var ikke like blide og dro ut for å demonstrere. Vi har det siste døgnet sittet klistret foran tv-en og dataen for å få nye oppdateringer. De 18 motstandspartiene har nå fordømt saken, og CPN-UML har gått ut av regjeringen i protest. Maoistene sitter nå i en mindretallsregjering og resten av parlamentet har nå bedt statsministeren trekke seg da de ikke har flertall lengre. Det er også stor uenighet hva som egentlig er rett og galt i forhold til denne saken, da de ikke har fikset den nye grunnloven enda. Maoistene har innsatt en ny general, mens den gamle nekter å gå av med støtte fra presidenten. Situasjonen er veldig komplisert og jeg oppdager ny info hele tiden. Hva som vil skje nå er det ingen som vet. Jeg og Marina er plassert på et hotellrom i Kathmandu og har ikke lov å reise hjem til Banepa. Hvor lenge vi må være i Kathmandu er også uvisst, men trolig noen dager til situasjonen forhåpentligvis har roet seg ned. Resultatet i Nepal nå er altså at de har for tiden to army chifer, en regjering som er i ferd med å gå i oppløsning, men ingen regjering som kan ta over.

I det jeg skreiv den siste setninga fikk vi både melding og telefon. Der den ene mener at CPN-UML skal danne ny regjering med Nepali Congress Party og et annet lite parti. Mens Maoistene sier at de ikke kommer til å forlate regjeringen uten kamp. Den andre har ikke hørt noe om dette, så informasjonsflyten er ikke på topp og er i grunnen ingen som vet noe sikkert. Det skal være ulike møter i de neste timene som kommer, så da vil man få mer informasjon. Og maoistene sier at de vil gå til rettssak for å få igjennom sin sak.
Det er demonstrasjoner rundt omkring i Kathmandu, men ikke der vi er og vi er blitt bedt om å holde oss her. Sjansen for at noe vil komme hit er svært liten, da vi befinner oss midt i turiststrøket.

Hva som blir neste steg er ikke godt å vite, men situasjonen er surrealistisk for oss.

Hvis du vil følge med situasjonen kan du gå inn på:
http://www.thehimalayantimes.com/

http://www.dagbladet.no/2009/05/04/nyheter/utenriks/nepal/6040614/