Nå er den første uken med kurs unnagjort, etter en uke der fant jeg ut at vi hadde tilbragt tiden i Oppland. Hotellet var veldig fint, med masse fine fasiliteter.
Det var et veldig morsomt kurs, men det var svært lange dager. Da vi sto opp i halv åtte tiden hver morgen, og gjerne ikke la oss for seint på kveld, men selv om det var lange dager har jeg hatt det kjempe fint og lært mye :)
Marina og jeg lager film om vår reise til Nepal!
Dette er Durga fra Nepal; hun har på seg en tradisjonelldrakt fra Nepal.
<--- John fra Colombia og Camilla danser Salsa!! 
Carina, Kajsa Liisa og Vidar danser Kripos dansen!
Hver morgen hadde vi inspiration of the day, 
den siste dagen var det Li fra Kina som leste opp et selvskrevet dikt. Det var en historie som traff meg midt i hjerterota, og de fleste hadde nok en liten tåre i øyekroken når hun var ferdig. Som de fleste sikkert vet var det et jordskjelv i Kina i vår, der rundt 80.000 mennesker mistet livet og enda flere ble hardt skadet. En mor og hennes barn ble funnet i ruinene som var igjen av huset deres, moren satt og beskyttet barnet så best hun kunne, barnet hadde noe i munnen som gjorde at det fikk litt fukt, inne i den ene lommen til barnet fant de en mobiltelefon der det var en beskjed som ikke var sendt, i beskjeden fortalte moren at "hvis barnet overlevde når de ble funnet, håpte hun at han ble en bra mann og måtte alltid huske at hun elsket han" Når letemannskapene fant dem, var moren død, mens barnet hadde overlevd... Diktet hun hadde skrevet handlet om moren til barnet, diktet hennes er blitt publisert i et blad i Kina, og selv om hun leste opp diktet på kinesisk ble det utrolig sterkt når man visste forhistorien. Grunnen til at hun ville dele historien med oss var at hun var så glad og stolt over hvor stor giver glede folk visste etter jordskjelvet og at alle hjalp til, ikke bare kinesere og ikke bare rike, men selv arbeidsledige og svært fattige mennesker. Og hun forklarte det med at "Love makes the world go around"
den siste dagen var det Li fra Kina som leste opp et selvskrevet dikt. Det var en historie som traff meg midt i hjerterota, og de fleste hadde nok en liten tåre i øyekroken når hun var ferdig. Som de fleste sikkert vet var det et jordskjelv i Kina i vår, der rundt 80.000 mennesker mistet livet og enda flere ble hardt skadet. En mor og hennes barn ble funnet i ruinene som var igjen av huset deres, moren satt og beskyttet barnet så best hun kunne, barnet hadde noe i munnen som gjorde at det fikk litt fukt, inne i den ene lommen til barnet fant de en mobiltelefon der det var en beskjed som ikke var sendt, i beskjeden fortalte moren at "hvis barnet overlevde når de ble funnet, håpte hun at han ble en bra mann og måtte alltid huske at hun elsket han" Når letemannskapene fant dem, var moren død, mens barnet hadde overlevd... Diktet hun hadde skrevet handlet om moren til barnet, diktet hennes er blitt publisert i et blad i Kina, og selv om hun leste opp diktet på kinesisk ble det utrolig sterkt når man visste forhistorien. Grunnen til at hun ville dele historien med oss var at hun var så glad og stolt over hvor stor giver glede folk visste etter jordskjelvet og at alle hjalp til, ikke bare kinesere og ikke bare rike, men selv arbeidsledige og svært fattige mennesker. Og hun forklarte det med at "Love makes the world go around" 
<--- Vishwa i en trasdisjonell drakt fra Nepal. Ke Cha? Tik Cha..
Aline fra Rwanda prøver å få en pen ned i en flaske, litt leker må alltid til :)
