Festival, norsk aften og seminar!

Nå er det noen dager siden jeg sist skrev på bloggen igjen, jeg har hatt noe problemer med nettet, og har nå bare en halvtime nett. Så her kommer en kjapp oppdatering, så skal det bli en lengre når jeg får nett neste gang, som kan være en dag til, eller noen uker.
På fredag var vi på festival med Dwarika, det var utrolig spennende, da hele bydelen han kommer fra var pyntet opp til fest, vi var med i de ulike templene, hvor de hadde mange ulike utstillinger. Jeg tenker at jeg legger ut bilder fra dette når jeg får nett neste gang... Vi var også med på et typisk nvarisk måltid, som er den etniske gruppen han kommer i fra, her var vi de eneste som ikke var fra Nepal og vi satt alle på gulvet på to lange rekker. Vi fikk maten på et bananblad og ble servert ulike matretter som var typisk for dem, der var mest ulike grønnsaker, maten var veldig god, men vi var litt skeptisk til hvordan magene våre kom til å reagere på denne opplevelsen. Vi brukte heller ikke bestikk, men spiste med høyre hånd som er vanlig her. Du skal aldri hilse på noen med venstre hånd, da det er den du bruker når du er på do... Senere på kvelden var det et show med ulike danser og sanger.

På lørdag var vi på seminar i distriktet Umita og Dwarika var i fra, her skullle de diskutere nettverksbygging innen Røde Kors Ungdom, vi hadde også en presentasjon av Røde Kors Ungdom i Norge, det var spennende og vi hadde også en runde med mingle-mingle eller klemmeleken som andre kjenner den som. Da alt av programmet foregikk på Nepali forstod vi ikke så mye, men Dwarika og Umita oversatte det meste til oss. Marina dro noen timer før meg da hun skulle delta på en konferanse i Bergen over nett, mens jeg ble der noen timer ekstra, det var da mer foredrag og noen aktiviteter som Umita og Dwarika har tatt med seg fra Norge, blant annet fra Aktivt Valg, kondom coctail.
Senere på kvelden dro vi på restaurant med en del andre nordmenn som er her, det var første gang vi måtte nordmenn siden vi kom nedover bortsett fra på ambassaden så det var morsomt og dele opplevelser. Det var ei som var på feltarbeid, ei som hadde internship hos Redd Barna, to som jobbet på ambassaden(ei som praktikant og ei som dipolomat), en som reiste litt rundt i Nepal, men egentlig bodde i Kina, og to som har jobbet som lærere på et universitet i nærheten av der vi skal bo. Etter restaurant oppholdet dro vi til en hun ene, og satt der og drakk litt og koste oss. Det var også noen fra Australia og noen fra Nepal som var sammen med oss.

I går var vi for det meste på hotellet da det var streik igjen, og vi ikke kunne dra til Banepa, men vi var sammen med Sharad på kvelden, og spiste middag sammen og dro på en koselig bar etterpå.

I dag reiser vi til Banaepa, vi er veldig spente på leiligheten, og jeg skal legge ut bilder så fort jeg får internett neste gang...

Rikshaw, eventur på sykkel i Kathmandus trange bakgater

I dag våknet vi opp til regn og var litt skuffet, for vi hadde planer om å gå litt rundt da vi i dag hadde fått muligheten til å jobbe med en presentasjon på hotellet, men regnet stanset og vi gikk ut i gatene i Thamel. Vi leitet litt før vi fant var søte gamle Rikshaw kjører; han har sport oss opp til flere ganger per dag og vi har alltid sagt ikke nå, men i dag var vi klar til å kjøre, da vi hadde sport om vi fikk lov,da vi var litt usikker pågrunn av sikkerheten. En rikshaw er en syklende taxi, og sjoføren vår var som sagt ikke av det yngre slaget, så vi var til tider ganske bekymret for hvordan det gikk med han i de trange gatene i Thamel der det kommer biler, rikshawer og motorsykler kjørende fra alle vinkler, men han hadde full kontroll(nesten i alle fall). Han kjørte oss et stykke og han dyttet rikshawen når han ble sliten og ikke hadde mulighet til å sykle lengre, men etter en stund kom vi til Durba Square i Kathmandu. Dette er det andre Durba square vi har vært på, da det i tidligere tid var tre kongedømmer i Kathamandu har de hvert sitt square, Durba betyr konge. Området her er helt fantastisk, med utrolig mange tempel som tilbeder de fleste gudene innen hinduismen.






Kumarien i Nepal holder også til her, Kumaren er en levende gudinne. Det er en ung jente som bor i en bygning kjent som Kumari Bahal, rett ved Kathmandu Durbar Square. Denne tradisjonen har vart ca. fra 1768.
Det er faktisk flere levende gudinner rundt omkring i Kathmandu Valley, men Kumari Devi, eller konglige Kumari av Kathmandu er den viktigste. Normalt er hun et sted
mellom 4 år og pubberteten, og hun må innfylle 32 strenge fysiske krav, som blant annet fargen på øynene hennes, formen på tennene hennes til hvordan stemmen hennes hørtes ut, hun må også være fødd ved fullmåne. Når man har funnet kandidater som passer alle disse kravene, blir de samlet i et mørkt rom hvor forferdelige lyder blir laget, mens menn danser i skumle masker og 108 bøffel hoder står rundt dem. Dem tror at denne jenten er en reinkardinasjon av gudinnen Durga, og derfor den jenten som ikke blir redd og holder seg ved fatning er klart den nye Kumari. I likhet som når Dalai Lama blir plukket ut må Kumari velge klær og dekorasjon som den tidligere Kumarien har brukt som en siste test. Når man har blitt valgt som Kumari Devi, flytter den unge jenten inn til Kumari Bahal sammen med familien sin og går kun ut 6 ganger i året på ulike festivaler, når hun er ute en av disse 6 gangene har hun ikke lov å gå på bakken så hun blir løftet rundt omkring. En Kumaris periode er over når hun får mensen eller mister mye blod ved fall eller noe annet. Når hun går av ved ”pensjon” får hun utbetalt en pen sum med penger. Når det første tegnet til pubertet oppstår går hun tilbake til en normal dødelig, og man må straks begynne å lete etter en ny Kumari. Bildet nedenfor er der tempelet der hun bor.















Dette tempelet kalles hippietemplet, da det på 70 tallet var en rekke hippier som satt oppover trappene og røykte diverse narkotiske stoffer. The Beatles var visst også her og prøvde ut hva det nepaliske markedet hadde å tilby. Vi opplever flere ganger daglig å bli sport om vi vil kjøpe marihuana, hasj, cannabis osv, og vi sier høflig nei.


Vi så i dag hvor Kumari bor, og hun stakk hodet ut av vinduet. Det er lov å ta bilder av området der hun bor, men når hun stikker ut hodet er det strengt forbudt å ta bilder. Vi er fortsatt litt usikre på om dette var den kongelige kumarien, da vi syntes å ha lest noe om at hun fikk mensen i januar og de enda ikke har fått en ny en, men guiden vår påstå at det ikke var sant… Men det skal vi prøve å undersøke nærmere! Hun viser seg i ett av disse vinduene.

Dette bildet er rettferdighetsguden. Hvis noen tidligere hadde gjort noe galt ville man bli stilt forran denne guden, man skulle da fortelle alt det gale man hadde gjort. Hvis man var ærlig ville man få en mildere straff, men hvis man ikke fortalte sannheten ville guden sprute blod over vedkommende.

Disse skriftene er 15 forskjellige språk, og var en tidligere konge som skrev den i veggen. Det blir sagt at hvis du kan tyde alle språkene vil du kunne få melk for alltid rennende ut av hullet du ser på bildet, men det blir også sagt at hvis du begynner og gir opp halvveis vil du bli gal.

Halt menneske halvt ørn.

I dag har vi spasert en liten tur ute, før vi blir hentet og skal på Mela, vi er enda litt usikre hva det egentlig er, men er visst en samling som skjer under en festival, men hva det nøyaktig innebærer finner vi ut i løpet av dagenJ Når vi var og spaserte kom det en mann etter Marina og sa; skoen din er ødelagt, la meg fikse den, vi får sikkert tusen henvendelser i løpet av en dag om ulike tjenester de vil selge oss, alt fra tigerbalsam til trekkingturer. Først ville ikke Marina ha skoene sine fikset, men etter litt overtalelse fra en ivrig selger gikk hun med på det.
I skrivende stund sitter vi på terrassen på hotellet og venter på at vi skal bli plukket ut, mens jeg ser utover på en ape som har forvillet seg ned i turistområdet.

fortsettelse...

Etter tempelet dro vi til Patan, fra den delen av byen Dwarika er fra, her hadde vi lunsj der vi hadde utsikt over hele Durba square i Patan, dette var det tidligere kongepallaset i Kathmandu, helt til kongen fant ut at ha ville ha et mer sentralisert slott.

Etter lunsjen dro vi til lokalsamfunnet til Dwarika der de øvde seg til en festival som begynner nå i helgen, vi skal da være med hjem til Dwarika og vil oppleve ordentlig nepalsk kultur for første gang. Vi fikk se tre opptredener når vi var der. Det første var som en motevisning, under festivalen har jentene på scenen på seg tradisjonelle kostymer og viser seg fram i dem. Neste var en helt fantastisk dans, du kjente at du hadde lyst og hive deg med, de hadde utrolige bevegelser i hofter og armer, og øynene deres var utrolige å se på, da de virkelig levde seg inn. Slik jeg forstod det handlet dansen om at han ville ha henne, men ikke hun han, men etter hvert så går hun med på det.


Den siste dansen, var en fortelling om en dame fra en lavere kast som møter på en munk, munken er veldig tørst, men siden hun er fra en lav kaste føler hun ikke at hun kan gi vann til munken, munken forteller da at for han er det ingen kaster og hun kan gi han vann, det er så mye fram og tilbake før hun går med på å gi han vann, og hun begynner da å tro mer på seg selv. Kastesystemet er ikke så sterkt i Nepal lenger som det var tidligere, men du ser fortsatt sterke spor etter det.

Når vi var på vei hjem ringte Bipul og sa at vi måtte holde oss inne i kveld i tilfelle demonstrasjon, og det ble demonstrasjon rett utenfor hotellet vårt, men det er ikke farlig, de skader aldri turister, er bare deres måte å kunne si i fra på.

På søndag var det først egentlig meningen om at vi skulle på jobb, men dette ble avlyst pga demonstrasjoner rundt omkring i byen, da statsbudsjettet ble lagt fram på fredag og det var spesielt et punkt som skapte litt uro, så på søndag ble det meldt om Banda i hele byen, noe som betyr streik. Vi fikk kun bevege oss litt rundt hotellet, noe vi også gjorde. To ganger opplevde vi folk begynte og rope, og de som eide butikkene desperat tok inn det av varer som stod ute, og var klar til å stenge butikkene i tilfelle demonstrasjon, men det ble ingen demonstrasjon da i nærheten av oss, men det var flere demonstrasjoner rundt i byen som førte til at flere ble skadet. Ellers gjorde vi ikke så mye denne dagen, så litt film og slappet av.

På mandag var vi på den norske ambassaden. Den norske ambassaden var et helt nytt moderne bygg, som så ut som en annen planet i forhold til resten av bygningene i Kathmandu, her møtte vi en som jobbet på ambassaden å registerte oss som beboende i Nepal, vi ble også invitert på vafler på fredag. Deretter besøkte presidenten av Røde Kors Ungdom i Nepal, presidenten av Røde Kors ungdom her i Nepal er en eldre mann, da de har et helt annet oppsett enn i Norge, han var dessverre syk da han nettopp hadde hatt nyreopperasjon i Thailand, derfor dro vi hjem til han, han var en svært hyggelig mann.

På kvelden dro vi på en pizza restuarant med utrolig god mat, og senere dro vi og drakk smoothies som dessert på en smoothis og juice bar.

Vi bor for øyeblikket i Thamel som er turistområdet i Kathmandu, og som de fleste turiststedene rundt omkring i verden blir du sport om hvor du er i fra, de fleste later som de kjenner til Norge, noen kan også en frase eller to; men en kveld når vi var og spaserte ble vi igjen sport det samme spørsmålet, det neste spørsmålet var så hvor i Norge vi var i fra, og både jeg og Marina svarte. Etter vi hadde sagt hvor vi var i fra ramset han opp navn på kanskje 20-30 steder i Norge, og da var det ikke kun snakk om store byer som Oslo, Bergen og Trondheim, nei, han nevnte alt fra Grong til Tana, hvor han hadde lært dette sporte vi aldri om, men imponert ble vi.

Flere steder kan man se hakekors på dører til de ulike kontorene, men for dem har hakekorset en helt annen betydning og også et helt annet navn, for dem bringer dette symbolet lykke i
forretningene slik jeg forstod det.

De fleste av dere har sikkert lest eller sett Drageløperen, der de har drager i luften og prøver å kutte hverandres drager, dette er også noe de praktiserer i Nepal, om noen uker er det en veldig stor festival som heter Dasain, den største høytiden for hinduer, under festivalen er det også vanlig med turneringer der de prøver å kutte dragene til hverandre. Bildet er av noen barn som prøvde og kutte hverandres drager, jeg tok bildet på vei til kontoret.

I dag har det regnet veldig og flere av gatene ble oversømt i løpet av kort tid. Dette er bilde fra veien når vi kjørte hjem i fra kontoret i dag. Man finner kyr overalt i trafikken eller en ku som ligger og hviler i veikanten, denne kua ville ikke flytte seg, så vi måtte kjøre rundt den. Grunnen til at det er kyr overalt er at de er hellige for hinduistene, men jeg vil ikke påstå at de blir så godt tatt vare på fordet om.

Sightseeing

Nå kommer en oppdatering fra de siste dagene. De siste dagene har det egentlig ikke skjedd så mye, da det har vært noen demonstrasjoner i byen har vi måtte holdt oss inne på hotellet eller området rundt, noe som førte til at vi ikke kom oss på jobb på søndag, men nå er alt ferdig og vi er i gang for fullt igjen.

På lørdag var vi på sightseeing sammen med Dwarika. Vi dro først til noe som de kaller apetemplet, men egentlig heter Swayambhunath. Dette templet ligger på en høyde over byen, og veiene opp dit er stort sett som alle småveiene rundt i Nepal, når du kjører på dem lurer du litt på om innvollene egentlig holder seg inne i magen eller er på vei ut. Det er et svært gammelt tempel, man er usikker når det nøyaktig stammer i fra, men har vært et viktig senter for buddhismen siden 1300 tallet. Første man ser er mange fargelapper som henger på snøre ned fra et tårn, disse lappene betyr lykke og det står en bønn på hver av dem. For å komme opp til selveste tempelet måtte vi gå opp en lang trapp, og når vi kom opp hadde vi utsikten over hele byen.

Vi var lit uheldig med været denne dagen, da det var litt overskyet, men vi kunne se en del av byen, og så også røyken fra demonstrantene som brant dekk rundt omkring i byen. Hele tempelet var fullt med aper, og for dere som kjenner meg godt, vet at jeg er veldig glad i aper og jeg kunne egentlig bare vært der i flere timer og studert apene. Jeg blir så imponert over morsinstinktet deres, og hvordan de våker over barna sine.




Stupa bygd i 1346, er dekt i gull og er Buddhas øyne som ser ut over Kathmandu.

Man kunne også se en del munker som spaserte rundt, vi gikk også inn i et rom, med en buddha figur som var dekt av gull. Det var også et museum der, der noen av de eldste buddist symbolene var å finne, og en figur av Buddha som prøvde å finne nirvana, som er deres ultimate mål.





















Både jeg og Maria fikk også en tikka av en gammel dame som satt der. Tikka er en velsignelse.



Trapp opp til templet


















Jeg å lage et ekstra innlegg for å få med meg alle bildene:) Kommer om noen minutter

I will question any answer you have

Hei!
Naa er det noen dager siden jeg sist la ut et blogginnlegg, jeg skriver naa et lite, saa skal jeg forhaapentligvis skrive et litt stoerre i kveld.
Akkurat naa sitter jeg paa kontoret i Kathmandu, og venter paa neste moete, for tiden gaar det mye i moeter med de ulike avdelingene. Vi har allerede i dag vaert i ett moete, med ICRC (internasjonale Roede Kors komiteen), de fortalte oss om hva de gjorde her og om sikkerhet. Da Nepal ligger i et jordskjelvs omraade, maa vi ta noen forhaandsregler i forhold til dette, men de har funnet et veldig solid hus til oss i Banepa saa det tror jeg ikke vil bli noe problem. Pga noen streiker her i Nepal, kommer vi oss ikke til Banepa foer sondag, noe jeg gleder meg veldig til, da vi da faar se vaar nye leilighet:) Leiligheten vaar ligger i 2.etasje, og bestaar av 2 soverom, en stue, 1 eller 2 bad, vi er litt usikre om dette, et kjokken og enda et rom, saa det virker som vi faar stor plass, men hvor store rommene er gjenstaar enda aa se! Men skal bli godt og endelig faa startet livet sitt her nede, da jeg har levd i koffert de siste 2 maanedene.
Da vi har vaert i moeter med ulike avdelinger har ikke alle vaert like gode i engelsk, men engelsken her i Kathamandu er generelt ganske god, men en av de vi var paa moete med sa: I will question any answer you have, naar han egentlig mente at han ville svare paa alle spoersmaal vi hadde. Der vi skal bo er de ikke fullt saa gode i engelsk sies det, saa det skal bli spennende aa se hvor mye dem egentlig kan. Vi proever aa laere oss noen nye ord paa Nepali hver dag.
Det kommer litt mer senere i dag!

You can see, you can touch, but if it breaks consider it sold

En utrolig søt gutt vi møtte på i dag på Røde Kors kantinen, han var veldig sjenert, men sa ja til å bli tatt bilde av og jeg visste han bildet etterpå, men var litt redd for å se på bildet , men jeg tror han syntes at det var veldig gøy at vi var der, da han satt og så på oss helt til vi dro tilbake til kontoret.

Tidsforskjellen til Nepal I forhold til Norge er 3 timer og 45 minutter (og 4 timer og 45 minutter når vi har vintertid), ja, jeg vet det er rart med 45 minutter. Men da Nepal og India har omtrent det samme forholdet som Norge og Sverige, der Nepal er lillebror, ville de gjerne skille seg fra India, og har dermed valgt et ekstra kvarter enn India.

I dag har vi hatt enda flere møter med enda flere avdelinger, er nyttig informasjon å ha med seg, og som vi garantert trenger når vi kommer til Banepa. Jeg spiste momo i lunsjen, i dag også, maten her er veldig sterk i forhold til i Norge, trodde munnen min skulle brenne opp når jeg spiste i dag, men jeg blir vel mer vant med det etter hvert.

Etter jobb dro vi tilbake til hotellet og gikk så i gatene og shoppet litt, det er veldig billig her, så jeg kjøpte en lue, veske og en pengebok for til sammen ca.60 kroner. Man merker at her blir man mer opps på kronene, da jeg krangler bare på noen kroner, slik at jeg skal få det litt billigere. Vi møtte senere Sharad som vi møtte når han var i Norge i februar på kurs sammen med oss. Han tok oss med på en veldig fin indisk restaurant, der vi måtte ta av oss skoene for å gå inn i rommet vi satt, hvor det var utrolig fint. Etter på dro vi på en utrolig fancy bar, som jeg garantert kommer til å dra på flere ganger. Det var veldig koselig å møte han igjen, og vi tre hadde en veldig hyggelig kveld sammen.

Skal legge ut flere bilder fra Kathmandu i morgen, når vi har vært på sightseeing med Dwarika:)

Enda en spennende dag i Kathmandu

I dag har vi stort sett kun gått fra møte til møte, med litt venting i mellom. Vi har vært i møte med ulike avdelinger innen Nepal Røde Kors, vi får veldig mye informasjon så prøver å skrive ned så mye som mulig slik at jeg kan lese det når jeg lurer på noe, siden det blir ganske mye informasjonsoverflod i disse dager så det gjør at ikke alt går inn der det skal;)
(spiser momo på bildet, forteller om det lenger ned.)

Ellers opplever jeg nye ting med Nepal hele tiden. Det er veldig store kontraster her, man ser store flotte tempel med gullbelegg ,og fattigdommen dør i dør med templet. Det er en del kyr og hunder som går løs i gatene, men ingen virker truende på noen måte, selv om det sies at en del av hundene har rabies, men jeg har ingen planer om å kose med noen av dem.

Som en del av dere sikkert vet spiser jeg jo ikke fugl, og her i Nepal spiser dem mye kylling, så når folk nå spør er jeg vegetarianer, da det ofte blir sport chicken or veg? I morges bestilte jeg meg en toast med ost og tomat til frokost, men jeg tror det er siste gang jeg spiser tomat her, da jeg fant to marker som bevegde seg i tomaten. (Jeg oppdaget det før jeg spiste) Men det er det eneste ekle jeg har opplevd med maten her, ellers er den veldig god, i dag til lunsj spiste vi momo som er en typisk rett her, som man enten kan spise med kylling eller grønnsaker. Momo ligner i grunnen litt på fylt pasta som man dypper i en karri saus, men sausen er litt sterkere enn hva vi er vant til.
(enkelte do er et hull i bakken)


Arbeidsdagene våre er fra 10.00-17.00 søndag til torsdag, og på fredag er arbeidsdagen fra 10.00 – 15.00, noe som betyr at det bare er en fri dag i uken, men Nepal har flere festivaler enn dager i året noe som betyr at man ofte har fri for å feire noe. I neste uke skal det være en stor festival som vi skal ta del i.



Kathmandu har en befolkning på ca. 1.5 millioner mennesker, men til tider virker det enda mer, da det alltid er utrolig med mennesker i gatene og en helt utrolig kaotisk trafikk. Da hele landet mangler strøm er det 35 timer strømsparing i uken, noe som ca. tilsvarer 5 timer om dagen, jeg har enda ikke forstått noe system for når strømmen slås av, men det har nå vært mest om kveldene og kun en gang om dagen som jeg har registrert. Temperaturen har nå vært rundt 30 grader siden vi kom, litt kjøligere på kveldene. Ellers opplever jeg Nepal som et fantastisk land, med utrolig hjelpsomme og snille mennesker.

(her ser du noe av kontrastene i Nepal)

Og hvis noen vil ha et spennende lesetips anbefaler jeg Sold av Patricia McCormick, som er en bok som handler om menneskehandel i Nepal, utrolig spennende bok, har lest hvert ledige sekund siden jeg begynte. Det er et veldig stort problem her i Nepal at jenter blir solgt til sexindustrien i India, ca. 12.000 jenter blir hvert år solgt helt ned i 9-10 års alderen. Boken beskriver situasjonen utrolig godt og hvordan det oppleves å komme i den situasjonen. Røde Kors Ungdom har også i år en kampanje på menneskehandel så hvis du føler du har noe å bidra med eller vil vite mer kan du gå inn på http://www.rodekorsungdom.no/ og gå inn på når katastrofen rammer.



Hvis noen har noen spørsmål så er det bare å legge inn en kommentar så kan jeg svare:)

<--- vi blir kjørt rundt i en slik bil når vi skal noen steder

Ankommet Nepal:)

15 og 16 september

Etter en koselig helg med Daniel i Oslo, og litt tårevått farvell med både han og resten av ungdomsdelegatene ble jeg, Marina, John og Sandra hentet på Haraldsheim av en taxi. Vi var bare fire personer, men hadde nok trolig baggasje til 10, noe som gjorde at vi trengte en maxitaxi. Når vi ankom gardermoen sjekket vi inn, gikk gjennom sikkerhetskontroll og sa så farvell til John og Sandra fra Colombia, som skal til Bodø i år, så dere som bor i Bodø, dere må ta vare på dem:) Etter nok et farvell, ble det litt shopping på taxfreen, før vi kom oss inn i det første flyet som tok oss til Munchen, vi ventet i Munchen i 5 timer før flyet til Delhi gikk, disse timene tilbraktes på data og et siste "desperat" forsøk på å lære oss noen nye ord på Nepali.

Flyturen fra Munchen gikk uproblematisk og vi fikk tid til å se "kong fu panda" og en annen film som jeg ikke husker navnet på. Men etter svært lite søvn landet vi i Delhi, og her ventet vi i 7 timer før neste fly gikk. Men litt trøtte og dessorienterte kom vi oss av flyet, og begynte å lete etter et skilt med transit på, etter resultatløs leting måtte vi gå og spørre noen; vi forklarte hvor vi skulle og hun henvisste oss til en plass og sa at noen ville komme og hente oss, da så vi et skilt som vi hadde passert på vei ut av flyet; der stod det at alle transit passasjerer til utlandet skulle vente der på assistanse. Etter en stund kom det noen og hentet oss, som personlig førte oss fram til en plass hvor vi skulle vente på neste fly, en slags transithall(hvor alle transit passasjerer blir plassert, det bestod av seter, en kiosk og toaletter), hun sa også at her ville vi få boardingkortene og straks var hun borte igjen. Vi satte oss ned, og etter en stund stod en mann ved siden av oss og stirret intenst på oss, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle feste blikket, før han igjen satte seg ved siden av oss og fortsatte og stirre, etter noen minutter spurte han hvor vi kom fra, han var selv fra Bangladesh og hadde ventet i 24 timer, før han sporte om han kunne ta bilde av oss, han tok først bilde av meg og så av Marina, men etter bildene var tatt gikk det ikke mange sekundene før han forsvant bort til en gjeng med menn, der bildene av oss ble delt dem i mellom.
Resten av tiden ble forsøkt i å sove (noe som ikke skjedde) og bli glodd på.
Etterhvert skjønte vi også systemet for boardingkortene, da ingen kommer gjennom sikkerhetssjekken før bare noen timer før flyet man skal på går, for hvert fly som går kommer det noen inn i transithallen og roper opp flyselskapet og hvor flyet går, så samler de inn billettene til dem som sitter der, før de igjen etter en stund deler ut boardingkortene og så får man gå igjennom sikkerhetskontrollen.

Flyet til Kathmandu gikk veldig greit, var litt overskyet så fikk ikke sett så mye fjell som jeg hadde håpet på, men så noe. Men allerede på flyet fikk jeg oppleve hvor utrolig hyggelig nepaleserne er; jeg ble kjent med de som satt ved siden av meg og snakket lenge med dem, dem jobbet i et departement, kjente noen andre nordmenn og bodde ved den norske skolen i Kathmandu, når vi skulle gå av flyet fikk jeg nummeret deres og de sa at jeg måtte kontakte dem en gang jeg hadde tid og var i Kathmandu.

Etter å ha kommet av av flyet og fått baggajse ble vi møtt av Dwarika og Umita, som var ungdomsdelegater i Norge til i juni i år, vi fikk både blomsterbukett, blomster rundt halsen og et sjal av dem som velkomstgave. Vi ble så geleidet til en Røde Kors bil som kjørte oss til hotellet, men det var ikke bare bare og komme seg fram til hotellet, vi måtte prøve 3 alternativer før vi kom oss fram pga for mye trafikk og en brukolaps, så man kan mildt sagt si at trafikken i Kathmandu er kaotisk, men man må se det positive i det, vi fikk i alle fall sett litt av byen og vi kom oss til hotellet til slutt. På hotellet fikk vi hotellrom og tilbud om å være med på en festival med Umita, men måtte takke nei, da vi hadde sovet maks 5 timer på to døgn, så vi spiste middag og la oss, og sovnet fort, selv om sengen var litt hard;)

17.juni
I dag våknet vi utvilet etter 13 timer søvn og var klar for å sette i gang, vi spiste så frokost og ble hentet av en Røde Kors bil på hotellet, vi ble så kjørt til Røde Kors kontoret hvor vi møtte Bipul som er kontakt personen vår her i Nepal på hovedkontoret før vi så kjørte videre for og skaffe arbeidsvisum. Vi var på visum kontoret ca. klokken 11, og til og begynne med gikk alt kjapt og trodde at dette kom til og gå fort, men så feil kan man ta. Da klokken nærmet seg halv ett, dro vi en plass for å ta ut penger og spiste litt lunsj og dro tilbake i god tid før klokken 2, da vi hadde fått beskjed om å komme tilbake da, når vi kom tilbake gikk prosessen fort og litt før to trodde jeg vi skulle få visumet, men han ene personen som måtte signere på det ene papiret var i et møte, så kvart på fire etter ganske mange timers venting fikk vi visumet, men etter historier Marina har fortalt meg om Ghanda var ikke dette så ille! Vi fikk jo tross alt visumet samme dag:) Etter vi hadde fått visumet dro vi tilbake til Røde Kors kontoret og møtte Andrea, som er representant for IFRC(international federation of red cross) her, hun fortale oss litt om hva de gjorde her og ellers litt om Nepal. Etter møtet med henne møtte vi også en fra Finland og en fra Belgia som jobbet der.

Når vi var ferdig på kontoret dro vi tilbake til hotellet, men bestemte oss for å gå litt i butikkene rundt. Vi bor i Thamel her i Kathmandu som er turiststrøket her, så er mange mange butikker her. Etter å ha gått litt i butikkene, kjøpt meg noen bøker og noen dvder, dro vi tilbake til hotellet for å spise middag, når vi skulle sitte oss ned kom hotellsjefen og sa at han måtte snakke med oss da vi var nye i Nepal og det var en del nye skikker her, både jeg og Marina trodde vi hadde gjort noe galt, men nei, han ville bare fortelle oss om Nepal og dro opp et kart over Kathmandu og viste oss hva vi måtte besøke i Kathmandu. Etter middag sto vi i resepsjonen for å kjøpe oss internetttilgang, ble det mye bråk og lyset slo seg av og det ble mye rop i gatene og alle gikk med fakler, det visste seg at det var en BANTAS; som betyr streik, enkelte av gjestene i restauranten ble redde og gikk inn, men det var ikke farlig, dem skulle kun demonstrere mot home minister, som vel blir innenriksminister på norsk.

Ellers går det veldig fint her, Kathmandu er en veldig fasinerende by, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive byen, men jeg kan prøve; alle bygningene er relativt lave og byen ligger i en dal med masse fjell, og ligger på en høye på rundt på ca. 1400 meter over havet, er veldig frodig rundt, men i sentrum er det bare masse bygninger, og det var visst helt inntill nylig flere templer enn hus her i Kathmandu. Ellers har jeg ikke fått sett så mye av byen, men vi skal på sightseeing på lørdag, så da skal jeg legge ut noen bilder av byen og forteller mer om hvordan det er her.

Dette er et oversiktsbilde av Kathmandu som jeg tok fra en café vi var på, du kan ikke se fjellene så tydelig på bildet, men byen er omringet av HØYE fjell.