Jeg fikk et spørsmål hos en av de frivillige for en stund siden: ”Er det fattige i Norge?” ”Ja, det er fattige i Norge”, svarte jeg. Så dro hun opp et papir og en penn, og begynte å tegne. Jeg skjønte etter hvert at det var et hus hun tegnet på papiret. Så begynte hun å forklare. ”I Nepal ser huset til de fattige slik ut.” Så ble jeg satt ut av spørsmålet: ”Hvordan ser husene til de fattige i Norge ut?” Husene til de fattige i Norge. Jeg prøvde å forklare at det ikke er noen spesiell forskjell i utseende på boligen til fattig og rik, men det varierte hvor stor plass man hadde råd til. Jeg forsøkte også å forklare fenomenet med relativ fattigdom. Jeg fikk da svaret, da er det jo egentlig ikke noen fattige i Norge. Jo, svarte jeg, og forsøkte å forklare henne hvordan det er.
Jeg tror i grunnen det er mye større tabu rundt det å være fattig i Norge, mens det her snakkes mer åpent om det. Alle vet at det er mange som er fattige og er dermed ikke like stor skam i å være fattig. En av de frivillige skulle forklare meg hvorfor hun ikke kunne være med, ”Benedicte, du vet jo jeg er fattig,” var svaret jeg fikk.
Mange i Nepal drar til utlandet i håp om et bedre liv, om å tjene litt ekstra penger til familien sin. De fleste setter kursen til et av de arabiske landene. Som jeg tidligere har fortalt om har pappaen til våre ”småsøstre” dratt til Saudi Arabia for å tjene litt ekstra penger. Da han ikke får lønn før om noen måneder, har familien måtte omrokere seg litt. De har flyttet inn på et rom, som både er kjøkkenet, stua, soverommet og arbeidsrommet deres. Rommet er ca. 12 kvadratmeter, og huser de to minste jentene, mammaen og farmoren deres. 4 personer på 12 kvadratmeter. Kunne du bodd på et rom sammen med familien din? Det er dessverre ikke plass til den eldste jenta, så hun har flyttet til mormoren sin. For meg fra Norge er det tungt å se på, spesielt når denne familien har kommet så utrolig nært inn på meg. Men så må jeg tenke at det i grunnen ikke er så synd i dem. Selv om de må gå ca.20 minutter hver dag for å få vann og bor på det som i mine øyne er liten plass, har de råd til mat på bordet hver dag og alle jentene får muligheten til utdannelse på en privatskole.
Det er så mange andre som har det så mye verre her i Nepal. Det er de som ikke har råd til å sende ungene sine på privatskole eller på skole i det hele tatt. Da barna heller må jobbe, for de er avhengige av at alle jobber, slik at de skal få mat på bordet. Det er også barn som ikke lengre har foreldre som tar seg av dem. Det er til tider vanskelig å ta innover seg all elendigheten, men til tider må man bare blokkere ut. Vet det trolig hørtes forferdelig ut, men på et tidspunkt må man bare innse at man kan ikke hjelpe alle. Men alle kan hjelpe en. Det er ikke slik at man må reise langt for å finne noen som trenger din støtte. Hvis du bare snur på hodet finner du trolig noen i nærheten som trenger en skuldrer å gråte på eller en fremmed som trenger noen å støtte seg til i Norge. Hva med å gå inn på http://www.rodekors.no/ og http://www.rodekorsungdom.no/ å se om det er noe du synes er interessant.
Vi leker tøffe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar