Ofring av geiter

En buss på vei til Dhulikel, dette er en normal mengde med menneker oppå bussen, noen ganger er det også gjerne ei geit eller en høne på taket og en del flere mennesker i tillegg.







(Les om det lengre den, men denne geiten ventet på å bli slaktet, og jeg tror den visste det for den lagde store rope lyder)



Nå som tidligere nevnt er det Dashain å ferie, dette betyr også at det er svært få plasser vi kan få tilgang til internett, men nå fikk vi det heldigvis etter noen dager med venting.
De siste dagene har vi hatt fri og brukt det til å se oss rundt her. I går gikk vi til den nærmeste landsbyen her, det tar ca. 1 time å gå hver vei, her har man en fantastisk utsikt utover Himalaya, men da det enda er en del skyer så vi ikke så mange av fjellene. Etter en 45 minutters tur ved en vei med helt fulle busser, satte vi oss ned for å spise lunsj på en restaurant, vi hadde ikke så god tid da vi skulle møte noen på kontoret senere. På kontoret møttes alle for å spise sammen, noe lignende til en julelunsj. Her møtte hele distrikt styret opp og alle ansatte på kontoret, vi var de eneste jentene, det er kun menn som sitter i de fleste vervene her, og de har problemer med å rekruttere jenter som frivillige, motsatt problem i forhold til Norge. På kontoret bor også en jente med faren sin som jobber på kontoret, hun er utrolig skjønn og var pyntet opp for Dashain, hun stakk også av med kamerat mitt og tok bilde av alle sammen.







(Her i Nepal er jeg ganske høy!)






Siden det er Dashain har familien vi bor hos besøk av noe familie fra Kathmandu, to jenter, hun ene går på college og hun andre er 9 år, så vi har tilbrakt en del tid med henne de siste dagene.
I dag dro vi til et tempel som ligger her i Banepa sammen med alle barna i huset og jenta som er på besøk, og fikk samtidig sett litt mer av byen, det er helt utrolig vakkert her med all skogen, det er en del aper i skogen og i følge dem en del tigre og noe løve lignende dyr også. Tempelet var for tiden under oppussing, men vi kunne gå inn, men da det var min tur snudde jeg i døra. For i dag er dagen å ofre geiter til den blodtørstige gudinnen Durga, så vi kunne høre skrikene av geitene som sakte opplever å få halsen skjært over. Dette skal skje sakte så mulig slik at det kommer mest mulig blod, etter hodet er kuttet av blir det satt inne i templet mens de tar med seg resten av kroppen hjem for å spise det. Utenfor tempelet var det også en stor huske som vi begge prøvde til latter for alle som sto rundt.





















Vakre slettene her i Banepa.








Dette er noen geiter som heldigvis kanskje ikke trenger å bli oftret i år...

I kveld skal vi til middag til presidenten i Røde Kors i Karve, han er en utrolig hyggelig mann. Vi har ellers ikke problemer med å få middagsinvitasjoner da til og med damen på butikken vi handler oss har invitert oss med hjem til henne.
Jeg vet ikke når jeg vil få nett neste gang, da vi drar inn til Kathmandu i morgen for å besøke Dwarika i noen dager, og vi skal sitte inne i bussen… For her sitter sikkert ca. 30 mennesker oppå bussen også, men dette får vi da ikke lov til…