Besøk på en skole i fjellet/ It's beautiful, but life is hard!

Nå er det en stund siden jeg har skrevet blogginnlegg. Det har skjedd ganske mye i det siste og jeg har rett og slett ikke hatt tid, men nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg ned å skrive, så jeg skal prøve å skrive flere innlegg, så det blir vel en 3-4 innlegg i løpet av noen dager!! Så bare følg med...

<--blomster vi fikk hos de frivillige Forrige mandag ble vi med på tur et stykke fra Banepa for å observere et prosjekt som en av junior circles i distriktet vårt har satt i gang. For å komme oss dit måtte vi kjøre bil i ca. 1 time, og landskapet vi kjørte forbi er helt fantastisk, man har fjellene på mellom 6000-8000 meter, rismarkene og husene som bokstavelig tatt er ”kor ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Prosjektet som ble arrangert var et samarbeid med et sykehus i Banepa der alle i fra nært og fjernt kunne komme og få ulike helsetjenester, som gynekologisk undersøkelse, få fikset tennene sine, barneleger, øyeleger og diverse andre tjenester. Det var et veldig godt tilbud de hadde, og man kunne se at de fleste i landsbyene rundt benyttet seg av tilbudet. Velkomsten vår til dette stedet var en opplevelse i seg selv da alle ga oss blomster og stilte seg rundt oss, det visste seg på slutten at de også trodde vi var rundt en 16-17 år da vi var så små (vi er større enn dem i høyde, men de var vant til at vestlige er mye høyere enn oss). (Det skal også sies at senere på dagen var det noen som trodde Marina var 32 år, så de har vel i grunnen ikke peiling på alder når det gjelder vestlige:p) Etter oppholdet her kjørte følget vårt som bestod av presidenten i Kavre Røde Kors, noen ansatte på kontoret, sønnen til presidenten og nevøen opp til et tempel i nærheten hvor man hadde utsikt over hele dalen. (Presidenten er en utrolig hyggelig mann, som spør oss opp til flere ganger daglig hvordan vi har det og tar oss med på ulike ting. Han tusler alltid rundt i en joggebukse, noe som gjør at stilen her på kontoret er veldig avslappet.) Etter et opphold ved tempelet dro vi nedover til en restaurant og spiste lunsj, der presidenten som ikke er så god i engelsk sa til Marina ”my son is single” (da tenkte vi bare ja,ja da blir Marina spleiset opp), men det visste seg at det var nevøen som var sanger. Det er med andre ord ikke alltid lett å få med seg hva som egentlig blir sagt.

Utisikten ut over dalen, med to lokale mennesker som tar dagen som den kommer i sine lokale drakter.