 |
| Fra District Youth Seminar |
Utsagn om hvorfor jeg har blitt dårlig i magen:
- Shyam: ”Benedicte du spiser alt for mye, det er derfor du har blitt dårlig i magen.” Marina: ”Hun har fått en infeksjon i magen, det er mest sannsynlig noe i maten fra treningssenteret.” Shyam: ”Nei, i Nepal er det bare to grunner for at man blir dårlig i magen. At man har spist for mye eller drukket dårlig vann, men det finnes ikke infeksjoner i Nepal.” Benedicte og Marina: ”Ikke infeksjoner?” Shyam: ”Nei, i Nepal er det ikke infeksjoner. Du har nok spist for mye Benedicte.”
- Prem: ”Benedicte du er blitt dårlig i magen for at du sitter alltid på kalde plasser. For eksempel når du var på distriktssamlingen satt du rett ned på bakken. Du skjønner når du sitter på kalde plasser, så blir du dårlig i magen.”
Bestefar/presidenten i Kavre Røde Kors er en matmons. Han er ca. 155 høy og ganske god og rund. Han er alltid sulten og gomler alltid på noe. Hver gang vi spiser på noe spør han hva der er, og sier det ikke alltid rett ut, men vil gjerne ha en bit av det vi spiser på:
- Vi har funnet knekkebrød, dyre, men knekkebrød i Kathmandu. Den ene dagen hadde Marina med seg frokosten på kontoret som bestod av knekkebrød og diverse pålegg. Forundret lurte Bestefar hva dette var for noe, og om han kunne få en bit.
- I går dro vi til skredderen for å hente noen klær vi har fått sydd, på veien tilbake gikk vi innom et bakkeri for å kjøpe oss noe å spise. Da vi kom på kontoret satt vi bakevarene på gulvet og jobbet videre på datamaskinene våre. Etter noen timer kommer Bestefar inn til oss og forundret stikker han hodet inn i posen så fort han ser det er mat. ”Hva er dette?” Søtsaker, svarer vi. Nei, han spiste ikke søtsaker. Likte ikke sukker. Han tar seg fortsatt en bit og smaker. Nei, dette er ikke søtt svarer han og drar med seg det som var igjen i posen og sier at han skal finne seg en kopp te. Han var sulten igjen.
De fleste familier i Nepal har ikke kjæledyr på samme måte som i Norge. Alle dyrene vedkommende har er der for en nytteverdig, ikke for å kose med. Hvis man har hund er det for at man trenger vakthund, har man høner er det for eggene sin skyld, har man katt er det for at katten skal jage vekk musene og enkelte har albino mus i bur for at de mener at dem skremmer vekk de andre musene:
- Den ene familien vi bor ved siden har forundret meg siden vi kom hit, da deres dyr er litt uten om det vanlige. Når vi kom hit hadde de en liten kylling, som jeg trodde skulle bli en høne etter hvert, men nei, det ble en hane. Hanndyr har generelt liten verdi i Nepal og blir som oftest knertet ved fødsel. Når hanen var kylling klarte jeg ikke å se forskjell om dette skulle bli en hane eller høne. Jeg tenkte ikke så alt for mye over at de behandlet kyllingen sin ganske annerledes enn andre familier. Da jeg tenkte at dette skulle bli en høne som de skulle få egg av. Kyllingen satt på bordet hos dem, dem maten kyllingen fra hånden og satt med han i fanget og koset med han. Om de selv ikke var klar over at dette skulle bli en hane eller at de feiter han opp til et festmåltid er ikke godt å si, men forundrende er det. Deres andre kjæledyr er en hund. Det er selvsagt ikke noe unormalt å ha en hund, det er bare hunden de har som gjør det hele litt spesielt. Hunden har jeg og Marina døpt Haltus. Grunnen til dette er at Haltus mangler en fot. Han fungerer bra, men har kanskje ikke den samme farten du ville ønsket i en vakthund. I Norge ville denne behandlingen av dyrene være høyst normalt, i alle fall i mitt hode, men her er det litt uten om det normale. Da de behandler dyrene sine som små mennesker og koser og duller med dem. Sin hane og haltende hund.
- I går når vi gikk hjem fra jobb gikk vi forbi huset deres som vanlig. Utenfor lekte dyrene. Ja, den haltende hunden og hanen som jeg trodde skulle bli en høne lekte sammen. Det var en merkelig situasjon, hvordan hunden slo litt med labben på hanen før han rygget litt tilbake og hanen uskyldig dultet borti hunden med nebbet. Hvis du har sett to hunder leke på denne måten ville man synes dette var helt normalt, men i denne familien har hunden og hanen virkelig funnet tonen og lever det gode liv.
Arbeidsledigheten i Nepal er svært høy. Selv om du tar høyere utdannelse er det trolig ikke jobb til deg. Lønnsnivået er svært lavt, spesielt for de uten utdannelse. Dette har ført til at svært mange drar til andre land for å finne lykken. Både for å få bedre utdannelse, men også for å jobbe. Et populært område å jobbe i er Midtøsten, selv om arbeidsforholdene til tider rett og slett kan være jævlige og arbeiderne har lite rettigheter, tjener de ofte 3-4 ganger så mye de kunne ha drømt om i Nepal. Pågrunn av den finansielle krisen har mange av de som har søkt lykken blitt permittert, mange opplever også å ikke få den betalte turen tilbake til Nepal betalt.
- Faren til våre småsøsken har lenge snakket om at han skal dra til et av araberlandene for å jobbe. Han skal dra dit å bli sjåfør, det at han ikke har sertifikatet stopper han ikke. Lønningen hans er ikke mer enn på 600 kroner hver måned. For disse pengene skal mat, hus, skolegang til døtrene og diverse andre kostnader dekkes. Her om dagen kom konen hans til på kontoret vårt veldig pyntet uten at vi tenkte noe mer over det og selv når han sier at han drar til Saudi Arabia i morgen tenker vi bare at han tuller. Neste dag drar vi på jobb og får beskjeden at i kveld drar Sibaram til Saudi Arabia, han kommer ikke hjem før om 2 år. Tenk det, to år? To år uten å se familien sin, to år uten å se barna sine vokse opp, men det er vel kanskje til det beste for hele familien. De for jo trossalt bedre økonomi. Det som gjorde det ekstra rart var at han i grunnen ikke hadde sagt i fra til flere av sine venner, kollegaer på jobb og til oss. Vi fikk beskjeden at han skulle dra i morgen, men trodde i grunnen ikke på ham. Om han ikke liker avskjeder eller om dette er en del av den nepalske kulturen er ikke gått å si. En ting er sikkert at våre småtroll vil ikke se sin egen far på 2 år da han er i et fremmed land og jobber for en bedre framtid for dem.
Sibaram, Srisika og Simran
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar