Bryllup, sari, stas og jåleri!!

Det er veldig tydelig at det er bryllupssesong i Nepal for tiden, hvor enn man går ser man en overpyntet bil eller et marsjerende korps komme gående nedover gaten. Noe jeg og Marina vil dra med oss til Norge er den overpyntede bilen som brudeparet sitter i, mens familien går foran bilen og korpset spiller oppmuntrende toner slik at alle får lyst å riste på dansefoten.

Forrige lørdag skulle Umita endelig få sin Sanu. Vi skulle også i vårt første bryllup til noen vi faktisk kjente, ikke en bekjent av en bekjent. De skulle ha normal størrelse på bryllupet, ”bare” 900 gjester. Det skal da sies at Sanu og Umita hadde dobbeltbryllup med storebroren til Sanu og hans kone.

Sari er en tradisjonelldrakt som brukes i flere land, blant annet India, Bangladesh og Nepal. En Sari kan både brukes som både hverdagsplass og festplagg. For en nordmann kan det til tider være vanskelig å se om vedkommende skal på fest eller ikke, da plagget til tider kan være ganske så overpyntet. Jeg hadde allerede kjøpt meg Sari, men jeg manglet noen av delene og Marina manglet hele antrekket, men Subha kom til unnsetning. Hun insisterte først på at vi skulle komme opp og prøve noen av hennes sarier, da en Sari kun består av et stort stykke stoff, vil du aldri finne en Sari som er for liten. Subha hadde mange fine Sarier, og etter en god stund med prøving, latter og dans fra gamlemor i huset var vi ferdig, og vi hadde bestemt oss for at neste dag skulle vi dra på Sari shopping. Selv om selve Sarien kun består av stoff er det mange accesories som følger med, bluse, underskjørt, øredobber, armbånd, smykke, tikka og egentlig så mye glitter og stats du klarer å ta på deg. Neste dag var det altså oppdrag kjøp Sari og mest mulig dill. Det er alltid en fryd å dra på shopping sammen med Subha, og etter noen timer var vi ferdige og var klær til fest.

De to brudene














Umita



















Utrolig fin på håret



















Sanu, Umita sin ektemann



















Bryllup i Nepal er en prosess som varer i flere dager. Man har som oftest fest som både blir arrangert av foreldrene hans og hennes. Vi var med på to dager av seremonien. På fredag var vi med da storebroren til Sanu hentet sin kone hjem til seg. I Norge hvor bryllupsdagen skal vær den lykkeligste i ditt liv, er det her annerledes, her skal bruden se trist ut, for denne dagen forlater hun foreldrene sine og flytter inn hos foreldrene hans. Begge parene giftet seg pågrunn av kjærlighet, og det var ikke alltid like lett for jentene å holde seg triste. Da bruden kommer til sitt framtidige hjem, må brudgommen by på bruden sin. Det var en veldig morsom opplevelse, og vedkommende som skulle ”selge” bruden var veldig hard på budet sitt. Dette var selvsagt bare en lek.

Neste dag var det tid for bryllupsfest. Vi overnattet for anledningen hos Dwarika, da alt skulle foregå i den delen av byen de bor i. Da det ikke er så lett å få kledd på seg en sari, trengte vi hjelp fra to av Dwarika sine søstre, i tillegg til den ene venninna til søsteren. Etter mye fjas og kjas fikk vi på oss finstasen og dro bortover. Man får ganske mye oppmerksomhet som hvit til vanlig, og det var svært få hoder som ikke snudde seg rundt i det de så oss komme gående nedover gaten i en overpyntet Sari.

I Sari

Fra Umitas Wedding

Ved ankomst til bryllupet gir vi Umita gaven, som sitter på utstillg med den andre bruden. Jeg blir litt usikker i giver øyeblikket og presterer å gi gaven til henne med venstrehånden, som er noe man ikke skal gjøre i Nepal. Etter gaven var overlevert gikk vi ned og fikk servert mat og drikke i fleng. Når man er ferdig i denne seksjonen blir man sendt til neste avdeling som er middagen. Da de har 900 gjester, spiser gjestene på ulike tidspunkt og har dermed fått ulike tidspunkt på innbydelsene sine. Etter middag ble det mye dans til stor glede for alle andre. Både jeg og Marina danset Sarien ut av stilling og fikk raskt beskjed om å endre på dette. Dette første også til at jeg ble dratt inn en bakgate av to eldre damer som litt fortvilet ville hjelpe denne hvite hjelpeløse personen, og etter noen minutter var jeg jeg ferdig fikset og ble sendt tilbake til dansegulvet.

Nødhjelp:P

Fra Umitas Wedding

Etter noen timer med dansing var vi vel slitne og satte da kursen hjem til Dwarika for litt søvn.