På tur i felten

Distriktet vi er plassert i er et stort distrikt med mange aktive ”subchapters” som er spredt utover distriktet. Forrige fredag ble vi sport om vi kunne tenkt å være med å besøke et av prosjektene i et av subchapterne, etter mye fram og tilbake, ente jeg opp med å bli med dem.

Det første subchapteret vi dro til var Kabre som ikke er så alt for langt i fra der vi bor og det subchapteret jeg i utgangspunkt hadde fått beskjed om at jeg skulle være med til hvor det skulle være ”women empowerment workshop”. Men ting går ikke alltid som planlagt i Nepal, og alle beskjeder kommer ikke helt igjennom, både pga språkproblemer og rett og slett for det ikke er vanlig å gi beskjeder.

Man ser det kanskje ikke så tydelig, men det er 200-300 meter rett ned!!

Etter å ha kjørt på utrolig dårligere veier og til tide følt at nå skulle vi kjøre rett utfor skrenten og falle 200 meter ned kom vi endelig fram ¨til Kabhre. Deres måte å vise at man kommer er å tute, da det gjerne ikke er plass til mer enn et form for transportmiddel i svingen om gangen. Tutingen til enkelte av bussene og lastebilene er melodier.

Og det viste seg at her var det både ”women empowerment workshop” og bloddonasjonsprogram. Det var mange kvinner som hadde møtt opp for å ta del i workshopen og mange andre som var kommet for å gi blod. Da Nepal Røde Kors har svært få midler er dette en av hovedinntektskildene deres, da de får 550 rupies(ca.55 kr) per pakke blod som blir donert til dem hos sykehus. Før alt begynte satt vi alle foran alle sammen og presenterte oss selv, her måtte jeg også presentere meg, gi blomster til Henry Dunant og ble bedt om å holde tale, jeg kom meg heldigvis ut av talen…










Etter vi var ferdig her kjørte vi til neste prosjekt, ca. 1 time unna, men det tok litt lengre tid da bilen punkterte på veien bortover og vi måtte skifte dekk, dette begynner å bli en vane når jeg er på lengre turer med bilen.



Etter en stund kom vi fram til Mangaltar, et annet subchapter i Kavre. Her var lokalsamfunnet samlet for å diskutere hvordan de skulle håndtere en eventuell naturkatastrofe og hvordan de skal håndtere den, det var spesielt fokus på flom da de bor rett ved siden av en elv og denne stort sett hvert år går over sine bredder. Etter at de hadde de var ferdige med diskusjoner på det lokalemøtestedet dro vi nedover til elven der de trente på en flomsituasjon, de hadde mennesker i elva, folk som reddet dem fra elva og ”First aid team” som utførte førstehjelp. Det var utrulig spennende og se hvordan ting fungerer her, og se forskjellene mellom Norge og Nepal. Plassen vi var på var utrolig vakker, og er til tider vanskelig å forstå at noe så vakkert også kan være så utrolig farlig.

Og jeg fikk beskjed om at jeg skulle være tilbake klokken 14.00 seinest, men var ikke hjemme før klokken 18.30, utrolig sliten, men etter en svært innholdsrik dag.