En annerledes hverdag med morsomme kommentarer, opplevelser og til dels kultursjokk

Når man er her opplever man virkelig at man er i et annet land og at det er totalt ulike kulturer i Norge og Nepal, man opplever morsomme episoder og andre ganger ting som ikke er fullt så morsomme, da man også er i et av verdens fattigste land, der framskritt og utvikling for mange er et fremmed ord, men for det er det mange som håper i det lengste på et bedre liv en gang i framtiden, og håpet for mange som er her for å hjelpe er å skape et lys lengst innerst i tunnelen for noen. Dette kan til tider virke ganske håpløst da man verken har et fungerende velferdssystem for de som faller utenfor og økonomien for de fleste er langt unna norsk standard. Her i Nepal har man bare ikke relativ fattigdom, men absolutt fattigdom. At barn arbeider er helt normalt, og man må bare innse at man kan bare ikke forby barnearbeid og dermed satse på at problemet forsvinner, mange familier trenger en ekstra inntekt, eller trenger de eldste barna til å passe på de mindre, men det er mulig å gjøre situasjonen litt enklere for noen av dem, men er ikke alltid lett å vite hvordan. Og til tider kan det virke litt nyttes løst og man mister litt håp, men jeg tror at for noen så skal det ikke så mye til, kanskje en hjelpende hånd er alt som trengs? Og husk at en kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe en!!!!

Utseende
En hvit løgn tror jeg ikke eksisterer her, da man gjerne forteller akkurat hva man har lyst å si, hvis man syntes noen er tykk, tynn, ser gammel eller ung ut, er pen eller noen man rett og slett ikke liker får man også høre dette. Dette har vi opp til flere ganger erfart. Da vi både har blitt fortalt at de kunne se på oss at vi hadde spist mye ris siden vi kom hit og dermed hadde magene våre vokst, selv om han forklarte det med at vi i Norge ikke var vant til ris, skjønte vedkommende at i vår verden er det høyst frekt og fortelle noen at du syntes dem har lagt på seg. Dette er ikke eneste gangen at vi har fått denne kommentaren, og da vi gikk til Kathmandu University den ene dagen ble vi fortalt at dette var nødvendig da vi trengte å redusere fettet vårt. Jeg har også opplevde også å bli kalt en dukke, Suba, vår ”vertsmor” mente jeg var så vakker at jeg så ut som en dukke, og hvis jeg fikk en Sari (en tradisjonell drakt i Nepal og India) ville det bli enda bedre, hun hadde mange, hvis hun fikk vite yndlingsfargen min, så skulle jeg få noen av henne. Den ene dagen fikk vi også hver vår Poncho av henne, den var utrolig fin I dag ble jeg også fortalt at jeg var pen, men jeg burde farge håret mitt, for mørkt hår var mye penere.
Definisjon av et pent menneske og hva som blir sett på som vakkert er også nokså annerledes her. Da man i Norge desperat i sommermånedene forsøker og få til seg noen stusselige solstråler, så man kanskje oppnår litt brun farge eller enkelte tar den lett vinte veien og går i solarium eller kjøper seg brunkrem, skal man i Nepal være hvitest mulig. Hvis man er hvit er det et tegn på at du har penger, for da trenger du ikke å jobbe ute. Dette gjør at paraplyen flittig blir brukt for å unngå solstråler og man de fleste steder kan se reklame for hvitkrem. Det er merkelig å se at man alltid ønsker seg det motsatte av hva man egentlig har. En populær ting blant guttene her, er lange negler, eller gjerne bare en eller to lange negler, dette er også et tegn på at du ikke trenger å gjøre de hardeste arbeidsoppgavene og dermed er litt rikere enn andre. Så dette betyr at de fleste guttene og mennene har en eller flere lange negler på hånden, og da mener jeg lange.

Mat
Matveien her er ganske enkel, da de spiser Dal Bhat to ganger om dagen. Ris på Nepali er Bhat, og dal er en slags linsesuppe. Dette er nasjonalretten og noe de utrolig nok ikke blir lei av selv om de spiser det to ganger om dagen. Det består også av diverse grønnsaker og hvis de har råd er det også kylling eller buffolo (Det er et dyr som utseendemessig veldig på en ku, men da kua er hellig er det selvsagt ikke det samme). Men det er sjeldent at kjøtt er en del av retten, da kjøtt er dyrt og det er få som har råd til det, mange er også vegetarianere og spiser dermed ikke kjøtt. Så i de fleste familier er kjøtt en vare de kun spiser ved spesielle anledninger, som ved bryllup, bursdager eller festivaler.

Rent drikke vann er for noen en drøm og andre en selvfølge
Ting man tar som en selvfølge har jeg her begynt og satt utrolig mye mer pris på. Rent drikkevann er en drøm for de fleste. Vannet vi har er så skitten at man ikke engang kan pusse tennene i det. Da vannet er skitten er det heller ikke alltid lett å få tak i varmtvann, dette har flere årsaker, stadige strømbrudd og dyr strøm gjør at de fleste bruker solcelle panel til å varme opp vannet. Der jeg bor har vi solcellepanel, men da solen både står opp og går ned, og en gang i blant forsvinner bak en sky blir resultatet at man ikke har varmtvann, dette har resultert i mang en kald dusj, så vi prøver som oftest å dusje i lunsjpausen, da solen da har vært oppe noen timer og vannet er på sitt varmeste. Men mange familier har ikke innlagt vann, og blir på de mange sett som et luksus gode, for de som ikke har innlagt vann blir resultatet at de dusjer i den offentlige krana uansett årstid. Strømbrudd er også blitt en del av hverdagen, opptil 5-6 timer om dagen forvinner strømmen da det er stort underskudd på strøm i Nepal, det er nå snakk om at det skal bli opptil 12 timer strømsparing enkelte dager, strømsparingen er egentlig ikke noe stort problem, men lærer å leve med det, men en gang i blant kan det være irriterende, spesielt hvis du jobber med noe på kontoret og med strømmen så forsvinner internett, resultatet blir at man ikke kan jobbe. Det skal også sies at jeg bor i et hus som er i mye bedre standard enn de fleste nepalesere og det langt i fra er synd i meg, jeg har det kjempebra, men det er en ting de fleste nordmenn kan tenke på når de klager på hvordan ting er i Norge, de burde heller tenke på hvor utrolig bra vi har det og sette pris på at de er født i et land med et solid velferdssystem.

Tabu
Her i Nepal skal jenter og gutter ikke vise følelser offentlig, man skal ikke holde hender og i alle fall ikke kysse. Det er heller motsatt i forhold til Norge, da gutter og jenter som er venner holder hender, koser med hverandre, kjærtegner hverandre, sitter på fanget til hverandre og oppfører seg som i våre øyne ser ut som et kjærestepar. Noen av de første dagene jeg var her var jeg ikke klar over dette, og da jeg så to gutter komme leiende hånd i hånd, tenkte jeg hvor utrolig bra det var at man kunne være åpen homofil. Men etter noen dager oppdaget jeg at storsett alle guttene holdt hender og kjærtegnet hverandre, og når jeg møtte på en hel politipatrulje, der alle mennene gikk hånd i hånd skjønte jeg at det måtte være noe annet. Da fortalte Dwarika meg at det var helt vanlig i Nepal, men at du ville aldri se en gutt og en jente gjøre det samme. En av de som jobber på kontoret har noen døtre som ofte henger her før og etter skolen da foreldrene jobber hele dagen, de er 5 og 7 år, og den ene dagen lot jeg dem se gjennom bildene på dataen min, helt til de brøt ut i latter, jo der var det et bilde av meg og Daniel som kysset, i norsk standard var dette et helt normalt bilde, men for dem hver det nok første gang de så dette. De begynte etterpå å skulle kysse meg og hverandre, jeg tror det er lenge siden jeg har vært så flau og jeg håper enda de ikke har sagt noe til noen av de andre på kontoret. Dwarika som var i Norge i fjor fikk før han dro et informasjonsskriv om Norge, der stod det blant annet at dem måtte være obs på at i Norge kysset gutter og jenter i offentligheten, og dette var helt normalt. Det stod også bare til informasjon at i Norge var det ikke vanlig å hive stein på hundene. I Nepal er det utrolig mange løshunder, og de fleste har enten rabies eller skabb og er til tider svært aggressive, dette resulterer i at dem hiver stein etter hundene, noe som jeg absolutt ikke liker, men er lite jeg kan gjøre noe med. For tiden har jeg liksom adoptert en hund med valper, da hun har født under trappen til kontoret gir jeg henne litt mat hver dag og sjekker at alt går bra med henne og valpene. I dag fant jeg ut at hun skulle få navnet, Trine.