Vi har blitt fortalt mye om India før vi tok vår tur dit. Vi har både blitt advart og fortalt mye godt, men mest advart. Vi måtte være forsiktige ble vi fortalt, ikke pågrunn av frykt for terror, men for i følge nepalesere vil indere bare lure deg og er ikke noe godt folkeslag. Selv om den første kvelden ble litt for mye inntrykk for oss. Da hotellet vi kom inn på var det skitneste jeg noen gang har vært på, det hang truser på badet og det var blod i senga. India vokste på meg i løpet av noen dager og jeg kan så absolutt tenke meg å dra tilbake.
Før vi kom oss så langt som til India, var vi på avslutning møte med hovedkontoret i Kathmandu og for anledningen hadde de kjøpt suntala/mandariner, laget oss julekort og kjøpt oss julegave. Vi som ikke forventet noe, ble svært overveldet at selv de som knapt ved hva julen er har tenkt på oss.
Tilbake til India! Å komme fra Nepal til India nærmere bestemt New Delhi og Agra var som å komme til et annet kontinent, da det nesten var som å være tilbake i Europa, i alle fall Øst-Europa. Gatene er rene og de bruker faktisk trafikklys. Fra Nepal er vi vant til utrolig mye trafikkork, og da vi stanset den første dagen tenkte jeg høyt og sa til Marina, ”å nei ikke traffic-jam” igjen. Nei her er de så ”moderne” at de faktisk bruker trafikklys til vår store overraskelse. Det er merkelig hvilke ting man venner seg til.
Senere på kvelden gikk vi på jakt etter et annet hotell å sove på, og fant et nytt, men bestemte oss for å sove der vi hadde først fått rom. Etter at de på hotellet vasket rommet vårt og skiftet sengetrekk. Jeg tåler mye når det gjelder skit, men det er grenser hvor mye man kan tåle. Dagen derpå hadde vi bestemt oss for å dra med tog til Agra, der det kjente Taj Mahal ligger, og det viste seg å være vanskeligere enn vi trodde å skaffe oss billetter til toget. Klokken halv sju var vi oppe for å komme oss til tog stasjonen, men vi var ikke på noe tog for mange timer senere. På tog stasjonen i Delhi kryr det av mennesker som er ute etter å lure deg og vil gjerne at du skal kjøpe en ekstra dyr billett hos dem. Vi klarte heldigvis å styre unna, og etter og dratt fram og tilbake fra de ulike kontorene fikk vi endelig kjøpt oss en billett. Billetten vi fikk gikk ikke enda før om noen timer, så vi bestemte oss for å dra på litt sightseeing i byen, før vi skulle hoppe på toget.
Etter en liten stund møtte vi på vår nye venn. Da vi hadde til nå vært svært skeptisk til alle som prøvde å snakke med oss, da vi hadde fått beskjed av tidligere turister at det er mange lurefanter. Alt ble alt snudd da vi møtte på en som visste seg å være nepaleser. Det gikk fra å være nei, vi har det travelt, til at vi ble med han i tukk-tukken til kompisen hans før å så dra å drikke te. VI dro så til India Gate, før han hentet oss igjen og kjørte oss på tog stasjonen, og for alt dette slapp vi å betale. Det hjelper når man har kontakter i andre land altså.
India Gate er et monument som ble satt opp for å hedre alle de falne soldater under den 1 verdenskrig. Dette er et kjent monument i India, og har samme form som triumfbuen i Paris. Etter ikke så mange sekunder kom det flere gutter å spurte om de kunne få tatt et bilde sammen med meg. Dette var ikke første og siste gang jeg opplevde dette i løpet av turen. Vi som ikke er vant med dette fra Nepal syntes dette var veldig rart og jeg følte meg til tider som en kjendis, for hvor enn vi gikk kom det gjerne en flokk med mennesker som ville ha bilde sammen med oss. Jeg syntes i grunnen dette er ganske rart, da jeg trodde de var mer vant til hvite enn nepalesere og dette er noe jeg aldri opplever i Nepal.
Vi ble og ganske fasinert av klesstilen til inderne, de er liksom tilbake til 70-tallet. Jeg forstod dette litt bedre etter å ha sett en bollywood film på flyet fra Delhi til Helsinki, der flere av skuespillerne er kledd i drakter dratt ut fra 70-tallet, med trange bukser til gutter med stor sleng nede. Dette er noe som preger hele bybildet.
Senere på dagen kom vi oss på toget til Agra, og etter noen timer var vi framme. Vi hadde planer om å dra til Taj Mahal neste dag, men ved en tilfeldighet fikk vi vite at Taj Mahal var stengt på fredager, det kunne virkelig blitt en bomtur. Vi dro i hu og hast med tingene våre til hotellet og dro så til Taj Mahal, hotellet vårt lå svært Taj Mahal, bare noen minutters gå avstand. Jeg har alltid sett på bilder av Taj Mahal og har alltid hatt lyst til å dra dit. Bildene virker så uekte og det ser faktisk ganske uekte ut i virkeligheten, det er nesten som et filmsett, men helt fantastisk. Taj Mahal ble som jeg beskrev i forrige blogginnlegg bygget av en mann for sin avdøde kone som døde etter å ha født deres 14. barn. Vedkommende var keiser i Agra området. Man brukte 20 år og 22.000 arbeidere på å bygge mesterverket. Etter at Taj Mahal var ferdig, kuttet keiseren tommelen på alle arbeiderne, slik at ingen kunne kopiere det.
Tilbake i Delhi dro vi på en del sightseeing og så en del kjente monumenter. Vi dro der iblant til parlamentsbygningene i Delhi. Området alle parlamentsbygningene ligger i, kan vel sies å være på størrelse med Oslosentrum. Vi besøkte også det kjente Lotustempelet.
Neste dag var det reise til Norge som stod på programmet. Da vi begge hadde gledet oss slik til å reise til Norge, hadde vi grunnen ikke gledet oss slik til India. India ble en svært hyggelig opplevelse, og vurderer nå å dra tilbake.
Etter en lang reise var jeg endelig tilbake i Norge, og på flyplassen i Bodø ble jeg møtt av to av mine bestevenner og kjæresten min. Kristine og Susann hadde med seg norske flagg og kubjeller og jeg må i grunnen innrømme jeg ble ganske rørt. Jeg kan ikke beskrive hvor utrolig godt det var å se dem igjen, spesielt Daniel. Etter jeg fikk bagasjen dro jeg hjem, der mamma, pappa og Georg (katten min) ventet. Det var også herlig å se dem, og alle andre jeg møtte hjemme.
All maten jeg og Marina hadde fantasert om smakte også utrolig godt. Akkurat slik jeg hadde forstilt meg. Julen var veldig hyggelig, men alt for kort. Det føltes som et øyeblikk så var den over igjen. Alt jeg hadde planlagt ble langt i fra gjort, og jeg føler i grunnen jeg ikke har fått gjort noe av det jeg hadde planer om. Denne julen var også litt spesiell, da det er første gang på mange år jeg har hatt så mye julestemning som akkurat denne julen. Magen min var bare fylt av glede og sommerfugler. På kvelden når vi skulle åpne julegavene bestemte jeg og broren min, Robin, oss for å lage gåter til foreldrene våre. Dette første til mye latter, men utrolig god stemning. Pappa som ikke alltid tar gåter like lett, slet en stund da han fikk beskjed om ”gå ut til dåpsgaven til datra de”, dette er da et kirsebær tre jeg fikk i dåpsgave av mine gudforeldre.
Mørketid i Bodø, bildet er tatt ca. klokken 11.00. Min bror, farmor og meg
Ut på tur
På vei tilbake var jeg også innom min bror, hans kone og mitt vidunerlige tantebarn. Hun er virkelig en solstråle. Selv om jeg bare fikk en dag med henne før vi dro videre, var det et av høydepunktene i løpet av turen hjemme.
Etter øyeblikket var det på vei tilbake til Nepal, noe jeg også gledet meg til. Jeg gledet meg til å komme tilbake til alle de herlige menneskene jeg har blitt kjent med. Selv om det var godt å komme tilbake til Nepal, ble savnet etter de hjemme faktisk enda større etter å ha vært hjemme en tur. Spesielt til en.
Jeg viste kjapt at jeg var tilbake i Nepal, da vi kom til flyplassen i Kathmandu og Marina ikke fikk bagasjen sin, og det som møtte oss var halvkaos av menn som var kommet hjem etter å ha jobbet i Saudi Arabia. Marina fikk bagasjen sin dagen etterpå etter å ha sprunget fram og tilbake blant mennesker som i grunnen var litt usikre hvor den var. Enkelte ting hadde også forandret seg. Deriblant er det nå 12 timer strømsparing om dagen. De vurderer å øke dette til 16 timer om dagen. Ellers er enkelte til som før: null varmvann, et iskaldt soverom, men utrolig herlig mennesker og en spennende hverdag. Nå blir jeg nok ikke å skrive noe på noen dager, da jeg skal på felttur i 4 dager. Vi skal besøke et distrikt som har prosjekter der de jobber mot menneskehandel. Noe som jeg gleder meg til, da jeg tror det kan bli svært spennende og gi oss ny inspirasjon til begynne med noe lignende i Kavre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar