søndag 25. januar 2009

”Do you have the bird flu?”

De siste dagene har jeg hatt en god gammeldags influensa. Da det for tiden har vært enkelte tilfeller av fugleinfluensa i Nepal, ble enkelte på jobb bekymret da de hørte jeg hadde fått influensa. Så litt spørrende fikk Marina spørsmål av vår venn Prem ”Does she have the bird flu?” Om jeg har fugleinfluensa lar seg vente og se, men sannsynligheten for det er nok ganske liten:P

Prem, som er en av kompisene våre fra jobb, som stadig vekk forteller oss at vi er bestevenner, er blitt en av våre bedre venner fra jobb. Siden familien hans bor i nærheten av Lumbini (Buddhas fødested), som ligger sør i Nepal, bor han på kontoret. Da han har mange kvelder alene, inviterer vi han engang i blant til middag. Da han er vant til Dahl Bhat til alle måltider, er det som han selv beskriver med skrekkblandet fryd at han kommer til oss for å spise middag. Som han sier”God helps me through all this different food”. Gullkorn som disse gjør at vi har vanskeligheter med å holde latteren tilbake.

Da jeg tilbrakt de to siste døgnene i sengen. Har Suba, vår nepalske mor, kommet innom i ny og ne. Med seg har hun hatt med seg ulike nepalske naturmedisiner. Ene delen av den medisinske behandlingen har bestått av; varmt vann, salt og noe medisin som hun enten ikke ville fortelle hva var, eller hun ikke visste hva det inneholdt. Stygt, smakte det i alle fall. Denne medisinen har hun kommet inn med hver 4 time. Jeg har forsøkt å drikke det, men jeg må innrømme at det meste har forsvunnet i avløpssytemet. Når hun har tatt sin tur innom meg, har hun også smurt tigerbalsam på meg. På brystkassen, ryggen, under nesen, i nakken, bak ørene (Ja, jeg vet, hvorfor bak ørene?) og i pannen. Når hun har drevet sin behandling, har hun også fortalt meg at jeg ser ut som datteren hennes. Det er i alle fall svært hyggelig at noen tar vare på deg når du er syk, og er langt hjemme i fra. Det skal også sies at Marina som alltid er en super meddelegat, og tar godt vare på meg.

Ellers er det ikke så mye nytt fra Nepal. Annet enn jeg gleder meg veldig til jeg får besøk i påsken av mamma, pappa, Daniel, Renate og Ørjan.

2 kommentarer:

Toril sa...

Hei Benedicte, håper du er god av (fugle)influensaen din - det er ikke godt å være syk langt hjemmefra, selv om man blir stelt godt med. det er kjempefint å lese om alt det spennende du opplever, og om måten du forstår og takler det på. Vi er riktig stolte av deg! Klem fra Gudmor og Gudfar på Rødøya

Benedicte Olsen sa...

Det er veldig koselig at alle syntes det er spennende å lese bloggen. Eller ville det ikke vært noe gøy å skrive:)
Dere skal ikke slenge dere med mamma og pappa,og komme til Nepal i påsken;)
Sees på Rødøya til sommeren:)