Curfew/Portforbud!

Vi har i dag vært på hovedkontoret i Kathmandu, og fikk høre hos flere at det trolig var bandha/streik i Kavre og/eller Bhaktapur. Kavre er distriktet vi bor i og Bhaktapur er distriktet vi må kjøre igjennom for å komme hjem. Vi var begge utålmodige og ville hjem, da vi har mye å fikse før vi drar på onsdag. Kontaktpersonen vår ringte for å undersøke dette, men fikk beskjed om at det ikke var noe veiblokkeringer.

På vei opp den siste bakken før vi kom til Kavre, var det utrolig med politi. Jeg tenkte igrunnen ikke så alt for mye over dette, før vi kom til sperringen. Vi ble stoppet av politiet som kunne fortelle at fra klokken 2 var det portforbud i Banepa-området. Han sporte oss noen spm og sjåføren forklarte at vi var fra Røde Kors. I dag fikk vi virkelig oppleve nøytraliteten og dens betydning. Da alle andre biler bare måtte snu og ikke fikk komme igjennom sperringen, fikk vi beskjed om å sette på nødlysene og kjøre fort til Banepa.

Når vi nærmet oss Banepa var det som en film, gatene var øde. Vi kunne se brente motorsykler og store mengder med stein i gatene, og skjønte at noe stort hadde skjedd her i dag. Absolutt alle butikkene var stengte og de eneste som var i gatene var vår bil og armertpoliti på alle gatehjørner. Det føltes helt merkelig, føltes litt som en vesternfilm, der man ser gatene øde og forlatt.

Hjemme sporte husverten hvor vi kom i fra og svarte at vi kom fra Kathmandu. Han stusset først hvordan det var mulig, men så tok han et blikk på bilen vi kom med og sa, å ja, dere reiste med Røde Kors bilen. Røde Kors sin nøytralitet er kjent i hele Nepal, de tar aldri en politiskside, men de tar side med de svakeste, nemlig ofrene.

Det som er skjedd er at maoistene har vært i kamper med butikkeiere da de ikke har fulgt en bandha som de har pålagt, 20 mennesker har blitt skadet som følge av steinkasting og rapponering av butikker. Vi må nå sitte inne resten av dagen, men gjør igrunnen ikke så mye for oss, da vi har mye pakking foran oss. Men man blir satt ut av slike situasjoner, og gjør meg så utrolig takknemlig for hvordan tilstander vi har i Norge.